For læreren

Vurdering for læring med KI
— fra sluttprodukt til prosess

Når en elev kan få en ferdig, feilfri tekst på ti sekunder, forteller ikke sluttproduktet lenger så mye om hva eleven faktisk kan. Svaret er ikke bedre KI-detektorer — de finnes ikke pålitelig [2] — men å vurdere hvordan eleven kom fram til svaret. Under er de fire prinsippene for vurdering for læring, lest med KI-brillene på, og fire konkrete grep du kan ta i bruk denne uka.

Referanser nederst

1 Vet eleven hva som skal læres — også når KI er med i arbeidet?

VFL-prinsipp 1 · mål og forventninger

Forskriften til opplæringslova slår fast at elever lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem [1]. Det prinsippet blir enda viktigere når KI er tilgjengelig: en elev som ikke vet nøyaktig hvilken kompetanse oppgaven skal vise, har ingenting å styre KI-bruken sin etter — og ender fort med å levere det verktøyet foreslo, ikke det hun selv kunne vist. Gjør kompetansemålet eksplisitt i oppgaveteksten, og si tydelig hva KI kan brukes til i akkurat denne oppgaven og hva som skal være elevens eget arbeid. Et rammeverk som AIAS/VuKI (se under) kan gjøre den rammen konkret og forutsigbar for elevene.

2 Vet du hvor eleven faktisk står — eller bare hvor teksten står?

VFL-prinsipp 2 · tilbakemelding om kvalitet

Et poleret sluttprodukt sier stadig mindre om eleven bak det. Teori om kognitiv last gir et presist begrep for hvorfor: prestasjonsparadokset oppstår når eleven leverer et bedre produkt med hjelp fra en praterobot, men har lært mindre fordi hun har gått glipp av den kognitive anstrengelsen læringen faktisk krevde [3]. Beslektet er metakognitiv latskap: KI-svar har ofte så god flyt at eleven forveksler hvor lett svaret var å lese med hvor godt hun selv har forstått stoffet, slutter å anstrenge seg, og blir mer avhengig av verktøyet [3][4]. Konsekvensen for vurderingen: skal du vite hvor eleven står, må du se på noe fra underveis i arbeidet, ikke bare det som ligger klart til innlevering.

3 Får eleven vite hvordan hun kommer videre — mens hun jobber?

VFL-prinsipp 3 · råd om forbedring

Den viktigste tilbakemeldingen er den som sier noe konkret om neste steg — en framovermelding, ikke bare en karakter på det ferdige produktet [1][5]. Det beste tidspunktet for den samtalen er ofte ikke etter innlevering, men mens eleven fortsatt jobber — den korte praten når du går rundt i klasserommet, eller kommentaren midt i en skriveøkt. Ingen KI kan erstatte den samtalen [5], men du kan gjøre den lettere å få til i en travel time ved å synliggjøre prosessen — se de fire grepene under.

4 Er eleven involvert i å vurdere egen KI-bruk — ikke bare egen tekst?

VFL-prinsipp 4 · elevmedvirkning

Det fjerde prinsippet sier at elever skal involveres i eget læringsarbeid, blant annet ved å vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling [1]. Med KI i bildet betyr det noe mer spesifikt: eleven bør kunne svare på hvordan hun brukte verktøyet, ikke bare levere resultatet av det. Spør: brukte du KI som en krykke, eller som et verktøy du selv styrte? Hva ville du gjort annerledes uten det? Hverandrevurdering av prosess — ikke bare av produktet — bygger et felles språk i klassen om hva god og mindre god KI-bruk faktisk ser ut som [5].

Fire konkrete grep — fra produkt til prosess

Dette betyr ikke nødvendigvis mer rettearbeid for deg, men en annen type arbeid: mindre tid på å etterforske et ferdig produkt, mer på å se prosessen mens den skjer [5]. Ingen av grepene krever spesialverktøy — velg det som passer skolens utstyr.

01

Gjør versjoner synlige

Har dere Google Docs eller Word/SharePoint, sjekk versjonshistorikken: limt inn på ett sekund, eller skrevet over tre uker? Uten slikt verktøy: be eleven levere en kladd og en ferdig versjon side om side, eller skrive for hånd først.

Prinsipp 2
02

Be om en kort KI-logg

Eleven leverer en kort logg eller limer inn samtalen med KI-en som del av besvarelsen: hva spurte du om, hva fikk du, hva endret du selv? Loggen er en del av vurderingsgrunnlaget, ikke et vedlegg.

Prinsipp 1 og 4
03

Ta to-minutters muntlige sjekkpunkter

Mens klassen jobber: gå runden og be hver elev forklare valget de nettopp tok, høyt, på under to minutter. Det er vanskelig å late som man forstår noe man skal forklare der og da.

Prinsipp 2 og 3
04

La elevene vurdere hverandres prosess

Hverandrevurdering rettes mot arbeidsmåten, ikke bare sluttteksten: Brukte medeleven KI til å forstå eller til å slippe unna? Bygger et felles klasseromsspråk for god KI-bruk.

Prinsipp 4

Forutsetningen for alt over er at rammene for KI-bruk er avklart før elevene starter, ikke etterpå — det er en egen jobb, og den er allerede beskrevet i detalj i modulen Hvordan vurderer vi når elevene bruker KI?, som blant annet går gjennom rammeverket VuKI [6]. Denne siden begynner der den slutter: rammen er satt, oppgaven er i gang — hvordan vurderer du det som skjer underveis?

Egen visuell veiledning

Lag et felles KI-kompass

Fem elevvendte «jeg»-setninger og to korte opplegg for å utvikle kompasset sammen — i kollegiet og i klassen.

En prompt: KI som skrivepartner, ikke skrivehjelp

Denne kan du gi elevene når KI er tillatt i prosessen: den tvinger samtalen til å bli en del av arbeidet, ikke en snarvei forbi det. Be eleven levere hele samtalen som del av besvarelsen — det gir deg akkurat den prosess-innsikten prinsipp 2 og 3 handler om.

KI som skrivepartner — ikke som forfatter

Hvorfor denne er nyttig

KI-en nekter å skrive avsnitt for eleven, og stiller i stedet ett åpent spørsmål av gangen. Eleven må levere samtalen sammen med teksten — du vurderer da ikke bare hva som står der, men hvordan eleven har tenkt seg fram til det.

Du er en tålmodig skriveveileder for en elev på [årstrinn]. Eleven skal skrive en tekst om [tema/fag], med
fokus på kompetansemålet: [lim inn kompetansemål].

Din oppgave er IKKE å skrive teksten for eleven. Du er en samtalepartner, ikke en forfatter.

Regler du følger:
1. Still eleven ett åpent spørsmål av gangen for å hjelpe hen å strukturere tanker eller utvide argumenter.
2. Hvis eleven ber deg skrive et avsnitt, nekt høflig — gi i stedet 2–3 konkrete tips til hvordan hen selv
   kan formulere det.
3. Gi konstruktiv tilbakemelding på elevens egne ideer, ut fra kriteriene: struktur, argumentasjon og
   relevans til temaet.
4. Avslutt samtalen med å be eleven oppsummere med egne ord hva hen har bestemt seg for å skrive om, og
   hvorfor.

Start samtalen med å ønske eleven velkommen og spørre hva hen har tenkt å fokusere på i teksten sin.

Gå videre

Denne siden handler om vurderingen din som lærer. Disse tre stedene tar for seg nabospørsmålene.

Referanser

  1. Forskrift til opplæringslova § 3-3, gjengitt av Utdanningsdirektoratet: § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag. De fire prinsippene for vurdering for læring bygger blant annet på Black, P. & Wiliam, D. (2009) og Hattie, J. & Timperley, H. (2007).
  2. Utdanningsdirektoratet: Kunstig intelligens i skolen. Anbefaler varierte oppgavetyper og vurdering basert på flere kilder, fordi sluttproduktet alene ikke lenger gir læreren et pålitelig bilde av elevens kompetanse.
  3. Aarre, A. K. (2026): Teori om kognitiv last – ein nyttig inngang til å snakke om korleis KI påverkar læring? FIKS, Universitetet i Oslo. Kilde til prestasjonsparadokset, metakognitiv latskap og kompetanseillusjon.
  4. Lodge, J. M. & Loble, L. (2026): Artificial intelligence, cognitive offloading and implications for education. Gjengitt og forklart i referanse 3 (FIKS, UiO).
  5. Jacobsen, G.: Kunstig intelligens og vurdering av elevarbeid — tips og rammer. Kilde til «tre viktige spørsmål»-modellen tilpasset KI og de fire prosessgrepene (versjonskontroll, refleksjonslogg, muntlige sjekkpunkter, hverandrevurdering av prosess).
  6. Perkins, M., Furze, L., Roe, J. & MacVaugh, J. (2024): The Artificial Intelligence Assessment Scale (AIAS). Norsk tilpasning, VuKI — Rammeverk for vurdering og KI, ved Stine Brynildsen, Høgskolen i Østfold (2024), lisensiert CC BY-NC-SA. Se gjengivelsen hos Gry Jacobsen for nedlastbar PDF.