Hva koster KI?

KI krever fysiske ressurser og menneskelig arbeid

Et KI-svar ser vektløst ut, men tjenesten bygger på datasentre, nettverk og maskinvare. Gjennom livsløpet brukes energi til å produsere utstyr, trene modeller og svare på forespørsler. Noen datasentre bruker også vann til kjøling, og maskinvaren krever materialer som må utvinnes, foredles og transporteres. Når utstyret skiftes ut, oppstår elektronisk avfall.

Data og arbeid er også ressurser. Tekst, bilder og andre data må samles inn og bearbeides. Mennesker merker datasett, vurderer svar og modererer skadelig innhold. Arbeidet kan foregå langt fra brukeren og under andre lønns- og arbeidsvilkår enn dem vi møter i norsk skole. Å spørre hva KI koster, handler derfor både om miljø og om hvem som gjør arbeidet teknologien skjuler.

Det finnes ikke ett stabilt tall for «ett KI-svar». Belastningen varierer med modell, oppgave, datasenter, energikilde og hvordan infrastrukturen brukes. Derfor bør ikke undervisningen bygges på et løsrevet sammenligningstall. Et mer robust spørsmål er: Trenger vi generativ KI til akkurat denne oppgaven, og står nytten i forhold til ressursene?

Svaret er ikke alltid nei. KI kan også brukes til forskning, energioptimalisering og analyse av miljødata. Poenget er å gjøre ressursvurderingen til en del av det profesjonelle skjønnet. Hvis et vanlig søk, et oppslagsverk eller en samtale løser oppgaven like godt, er det et reelt alternativ. Hvis KI gir en tydelig læringsverdi som ikke oppnås enklere, kan bruken begrunnes.