KI kan flytte oppgaver, men ikke lærerens ansvar for relasjoner, læringsmål, vurdering og inkludering.
KI kan lage utkast, foreslå variasjoner, forklare et begrep på flere måter og hjelpe med rutinepreget arbeid. Det kan endre hvordan læreren planlegger og hva elevene kan produsere. Men verktøyet kjenner ikke elevgruppen, ser ikke hva som skjer i rommet og kan ikke ta ansvar for konsekvensene av et pedagogisk valg.
Læreren eier fortsatt læringsmålet, relasjonen, klasseledelsen, inkluderingen og vurderingen av elevens kompetanse. Når KI brukes, blir disse oppgavene ikke mindre viktige. Tvert imot må læreren avgjøre når støtten hjelper, når den skjuler hva eleven kan, og når en elev trenger et menneske framfor et generert svar.
AILit minner om at formålet med utdanning er større enn å spare tid. Effektivisering er derfor ikke en tilstrekkelig begrunnelse. Tid som frigjøres har verdi hvis den brukes til bedre forberedelse, tettere oppfølging eller sterkere faglig arbeid. Hvis KI bare øker mengden innhold og kontroll, har lærerrollen ikke nødvendigvis blitt bedre.
Udir legger vekt på profesjonsfellesskapet i utviklingen av lærerens KI-kompetanse. Skolen bør avklare arbeidsdelingen sammen: Hvilke oppgaver kan automatiseres? Hvor kan KI støtte? Hvilke beslutninger skal alltid eies av en ansvarlig lærer? Svaret vil variere mellom fag og elevgrupper, men ansvaret kan ikke delegeres til verktøyet.
Velg seks oppgaver fra en vanlig arbeidsdag og fordel dem i tre kolonner: «KI kan gjøre», «KI kan støtte» og «læreren må eie». Skriv én begrunnelse ved hver oppgave i den siste kolonnen. Vurder om tidsgevinsten i de to første faktisk styrker arbeidet i den siste.
Sammenlign kolonnene og bli enige om noen beslutninger som alltid skal eies av en lærer. Knytt dem til konkrete situasjoner, slik at prinsippene kan brukes når nye verktøy vurderes.
OECD/EU (2026): AILit, «The Role of Teachers and Educators» (s. 11–12). CC BY 4.0 · Utdanningsdirektoratet: Hvordan utvikle lærerens KI-kompetanse? (23.06.2026).